Daniel: Før kampen mot Follo

Får vi et ordentlig «klin kokos» hjemmepublikum i ryggen blir vi vanskelig å slå.

Skrevet av inge

Falk vant bortekampen mot Haugaland på mirakuløst vis – nå er det Follo hjemme i «Fort Holtanhallen» som er neste utfordring. Som vanlig har jeg tatt en prat med en lettere skadet trener Daniel Birkelund. Han har hatt et uhell og har et gipset bein. Men det hindrer ikke Daniel så mye. Lede trening går greit fra stol.

– Når man vinner kamper med minst mulig margin på minst mulig gjenværende tid – hva går igjennom hodet da?

– I sånne situasjoner er jo håndball spesielt. Det blir veldig intenst og veldig små marginer som skiller ekstase fra fortvilelse. Akkurat de siste sekundene i kampen mot Haugaland var en sånn «slow motion opplevelse». Det virker som alt går veldig sakte og fra benken kjenner jeg at jeg ikke lenger har noen påvirkning. Kunne bare observere det som skjedde. 4 sekunder igjen. Tiden stoppet. Utvisning til dem. Hva rekker vi å få satt opp på 4 sekunder? Vi prøver å gå rett i overtallsspillet vårt. Ballen går fra Fredrik til Magnus. Fra Magnus til Simen. Simen får en i kroppen. Leter etter Adam. Adam er dekket. Simen klarer å få ballen videre ut til Tormod. Pasningen er ikke perfekt, men Tormod får tak i den. Hopper inn på god vinkel. Setter ballen under beinet til målvakten. I mål! Rakk vi det? Var det tid igjen? Se på dommerne. Ja – de godkjenner! Vi vant! Lykke!

– Ser ut som dere har full kontroll på kampen mot Haugaland – så butter det fullstendig i angrep i 2.omgang. Hva skjer egentlig?

Godt spørsmål. Når håndballkamper endrer karakter så totalt så kan vi alltid diskutere om det er det ene laget som blir mye bedre, eller det andre som blir mye dårligere. Uansett er det ikke helt uvanlig at en kamp kan «leve» på den måten – det så vi jo senest flere eksempler på i VM nettopp. Jeg vil gi ros til Haugaland for å gjøre en veldig god andreomgang. De får justert forsvarsspillet sitt, setter taklingene litt tidligere og får ødelagt rytmen i spillet vårt. I tillegg klarte de å stramme opp returløpet sitt og gjorde det mye vanskeligere for oss å få utnyttet kontringsspillet vårt. Vi er selvfølgelig ikke fornøyd med at vi ikke klarer å knekke koden fremover etter pause, men det var ikke overraskende at det ble tøft mot Haugaland. De har et bra lag, og som jeg sa på forhånd: Et høyt toppnivå.

– Ser fremover mot neste kamp mot Follo – hvordan skal Falk slå Follo og hvilken spiller regnes du som farligst i Follo?

– Vi skal slå Follo først og fremst gjennom å være gode på det vi er gode på. Det vil si bunnsolid forsvars + målvaktsspill og gjennom det skape kontringsmuligheter. I etablert angrep må vi spille med disiplin og klokskap mot Follos offensive forsvar. Follo har bra spillere i alle posisjoner, men deres viktigste spiller er Espen Røhmer. Han er en dyktig playmaker med kvikke føtter som både lager mye mål selv og skaper mange muligheter for skytterne Henrik Bielenger og Stian Gabrielsen.

– Hvordan har treningsuken vært?

– Vi har fått jobbet veldig bra siden kampen mot Haugaland. Hadde en ganske tøff treningsuke før spillefri nå i helgen og det har sett bra ut i starten av inneværende uke. Vi skal nok være godt forberedt når vi kommer til lørdag.

– Hvem er ute med skader og i tilfelle for hva?

– Med unntak av at treneren har vært uheldig og for øyeblikket humper rundt på krykker med gips så ser det veldig bra ut. Ingen skader i troppen for øyeblikket (bank i bordet). Sindre var tilbake for fullt sist, og spilte et drøyt kvarter mot Haugaland. Filip har trent tilnærmet fullt fra slutten av forrige uke og er aktuell til lørdag.

– Påvirker alt praten om opprykk deg/dere? Kan vel nesten regne med svaret; «Vi tar en kamp av gangen». Men det er vel et utslag av engasjement og det må vi utenfor «bobelen av laget» få drive med?

– Jeg opplever ikke at det påvirker oss i noe negativ grad. Vi er glad for engasjement og interesse rundt laget og synes det er moro at det «koker» litt. Jeg håper først og fremst at det gir oss ekstra energi inn mot kampen. Nettopp det at vi helt fra starten av har vært tydelig både internt og utad på hva som er målet vårt, og turt å kjenne på det presset vi har lagt på oss selv, tror jeg gjør at vi er godt rustet til å holde fokuset når det nå begynner å dra seg til. Det er jo det som er kunsten: Å ha et mål som alle står bak og er forpliktet til, og så klare å bryte det ned til en oppgave av gangen. En kamp av gangen. En dag av gangen. En trening av gangen. Jeg synes vi har blitt ganske flinke til det innad i laget. Da skal vi tåle fint at dere som er litt på utsiden av selve prestasjonsgruppen spekulerer om «hvis og om og men»… Det byr vi gjerne på, sier Daniel med et smil.

– Mot Sandefjord var det rimelig bra trøkk fra tribunen – regner med at dere ser at hortensfolket dukker opp og har like godt engasjement til denne kampen også?

– Det var veldig moro med det trøkket som var mot Sandefjord. Min første kamp i Holtanhallen med tilnærmet stinn brakke, og selv om jeg synes det var flott stemning også i høst så merket jeg at det et knepp opp nå. Håper det kommer minst like mange på lørdag. Får vi et ordentlig «klin kokos» hjemmepublikum i ryggen blir vi vanskelig å slå i vår egen hule.

Lykke til mot Follo. Vi som er blå vil gjerne se at det blir igjen 2 poeng til Falk i Holtanhallen på lørdag.

Takk – vi har veldig lyst på to nye poeng, avslutter Daniel til falk-horten.no

Kampen ser du i Holtanhallen – lørdag ettermiddag, avkast som vanlig kl 16:00. Velkommen skal du og alle andre være.