Helverum

Helverum

Lørdag kveld var det duket for en real nedslakting i Terningen Arena. Elverum plukket 13 poeng i gruppespillet i Champions League, og har dominert herrehåndballen i et tiår. Falk har kriget seg til å beholde plassen i Norges gjeveste liga. Elverum har et budsjett mange ganger større enn Falk sitt og har muligheter som Falk på et nåværende tidspunkt bare kan drømme om. De har en mye bredere stall, bedre treningsanlegg, bedre utstyr og kanskje bedre spillere. Men hva betyr egentlig det? Ingenting. Det er dårlige unnskyldninger.

Vi hadde bestemt oss for å spille over grensa, gi null respekt og være sinnsyke. Vi ledet 4-1 etter 7 minutter og kom godt i gang. Mot slutten av omgangen lå vi litt etter og slet i angrep, men kjempet som løver i forsvar. Eirik Gilje og Marius Kleiven gikk som vanlig foran i krigen. Det så ikke så pent ut, men vi hang oss på. Vi gikk til pause på stillingen 15-9, og følte at resultatet ikke gjenspeilte kampen. Vi var der, vi fikk bare ikke uttelling. Vi kom aldri nærmere Elverum, som rullerte gjennom et bredt mannskap og dro sakte men sikkert ifra. Vi kan analysere oss i hjel, men svaret er såre enkelt: vi skårer ikke når vi har muligheten. Vi slipper inn 27 mål mot Norges beste og mest ivrige kontringslag, og det sier noe om viljen til å løpe returløp. Viljen til å krige i duellene i forsvar. Viljen var der, men ikke ferdighetene i avslutningene.

De siste hjemmekampene har det vært færre tilskuere enn det har vært tidligere år, og vi har ikke klart å gjøre Holtanhallen til det fortet det skal være. Resultatene på hjemmebane har uteblitt, men er det det folk kommer for å se? Det tror ikke jeg er utelukkende riktig. Larvik er et godt eksempel på at gode resultater ikke nødvendigvis gir mer publikum. De tapte ikke en seriekamp på nesten 15 år, men kan skilte med snaue 200-300 i snitt på sine hjemmekamper. Nærbø ligger på 9 plass i årets Eliteserie, men har høyest snitt med tilskuere på sine hjemmekamper med over 1600 i snitt. Folk kommer ikke fordi de vinner hver gang, folk kommer fordi det er en gjeng som er villige til å brekke alle bein i kroppen for å vinne duellen. De vil se hvor mye det betyr, hvor hardt man er villige til å jobbe og hvor mye gutta er villige til å blø for den fantastiske klubben som Falk er. Ironisk nok, dette er også den viktigste nøkkelen til suksess. Hardt arbeid.

På onsdag kommer ØIF Arendal til Holtanhallen. Som i de to foregående kampene møter vi på nytt et topplag, men vi gleder oss. Hva er bedre enn å kunne slå nedenfra å være underdogs? Ingenting. Men dette kan vi love, vi skal gå i krigen. I hver duell, i hver takling, i hvert skudd. Som Al Pacino sa i Any Given Sunday; det handler om de få centimeterne, hver gang. «The six inches in front of your face». Det handler om å ville mest, hver gang. Vi kommer til kampen med guts og ingen respekt. Spørsmålet er: kommer du?

 

Skrevet av Michael Jonassen